torsdag 19. november 2009

En liten tanke..


Jeg er jo medlem i foreningen "Et barn forlite" og når man er medlem der så får man medlemsblad, det er ikke alltid jeg leser det for jeg blir så lei meg, men denne gangen gjorde jeg det. Det som jeg tenkte jeg skulle skrive idag stod i det bladet.

Det handlet om ett par som skulle ta ei drosje for deres nyfødte barn hadde reist i forveien i ambulansen for hun skulle overflyttes til ett annet sykehus for hun var kritisk syk. Mammaen til babyen hadde fortsatt litt mage så naturlig nok spurte drosjesjåføren hvor lang tid de hadde, de reagerte med å bli irriterte, men skjønte at han hadde tatt feil og sa at deres baby var født for ett par dager siden, men hadde blitt syk og måtte overflyttes til ett annet sykehus. Han beklaget seg og sa han forstod akkurat hvordan de hadde det da. De reagerte også her med å bli irritert, men mammaen spurte hvordan han kunne si det og da fortalte han at han selv hadde mistet 2 barn, ett barn i dødfødsel og ett barn når han var 40 år og ble overkjørt i ett gangfelt. Mammaen spurte da hvordan han og hans kone klarte å leve videre etter dette og det er her drosjesjåføren svarer så bra, han sier:

" Utrolig nok, enten du forstår det nå eller ikke, så er vi mennesker laget slik at vi tar den ene foten foran den andre, vi reiser oss opp og så begynner vi å gå. Slik går den ene dagen etter den andre, og i starter er du ikke med. Men så etter hvert, begynner livet å ta tak i deg igjen og du begynner å leve." Jeg synes dette svaret var så utrolig bra for det er jo sånn det er.

Tusen takk for at noen deler sånt med oss - og tusen takk for at akkurat du leste dette.




3 kommentarer:

Anonym sa...

En liten lørdags-klem,
til deg Karianne:-)
-Barbro

Mayas Verden sa...

Nå fikk jeg frysninger og ble rørt til tårer her Karianne!!

Så utrolig godt sagt/skrevet!!

Håper du og dine får en fin tid fremover nå som det nærmer seg jul!

Ha en fin fin uke, Karianne:)

Klemz

Camilla sa...

huff...nå sitter jeg her og griner en mandags formiddag...

ha en fin førjulstid, karianne!

camilla