fredag 25. juli 2008

5 år siden livet mitt ble snudd på hodet


Ja da var det gått 5 år siden Morten døde fra oss, tenk at vi kunne hatt en liten gutt springende her nå. Vi lurer alle på hvordan han hadde vært, hvordan det hadde vært å hatt en gutt her sammen med jentene, det er rart. Jeg savner han masse, skulle ønske ting var annerledes akkurat på dette punktet, skulle ønske jeg hadde sluppet å oppleve den største sorgen ett menneske kan oppleve å miste sitt barn. Det er urettferdig at han ikke skulle få lov til å oppleve livet utenfor magen min og få lov til å bli kjent med søstrene sine og pappaen sin. Jeg som mamma har jo fått lov til å bli kjent med han gjennom magen, men man er jo alltid nysgjerrig på hvem det lille vesenet er som har lagt i magen min i 9mnd og sparket og hikket og gitt meg mange kilo ekstra og sure oppstøt....

Idag er en strålende fin dag - masse sol og deilg vær ute. Jeg tror ikke Morten ønsker at mammaen hans skal være lei seg eller at noen andre som han er glad i skal være lei seg idag. Det er jo bursdagen hans så han vil vel vi heller skal feire denne dagen - markere den på vår måte. Jeg skal innover på gravstede og sette ned noen roser fra hagen vår til han - mormor hadde vært der igår og satt ned roser til han hun også fra henne og moffen.

Tante Yvonne, onkel Sverre og lille Kasper kommer hit en tur i ettermiddag så kanskje jeg skal ha en liten kake klar.

Tante Kristin, onkel Torgeir, Cecilie, Sebastian og lille Jonas som fyller 1år idag er i Oslo på ferie, de spiser nok kake idag de også.

Farmor og farfar er fortsatt på ferie.

Tante Linn, onkel Paul, Tobias, Sebastian og Mathilde er i Valldalen i helga, de har litt ferie igjen.


Vi får bare prøve å gjøre det beste ut av dagen.